Natur og Ungdom på syretripp?

[Hanno Sandvik]

Debatten rundt drivhuseffekten er (spesielt i Norge) preget av at folk
snapper opp en eller annen uenighet blant klimatologer, og prøver å ta det
til inntekt for argumentasjonen (rettere sagt, håpet om) at man ikke
trenger å gjøre noe. Dette gjenspeiles ypperlig i den aktuelle debattens
innlegg. Jeg skal gjøre et forsøk til å svare på noen av påstandene.

- Klimatologi er en vitenskap. I vitenskaper er det umulig å si ting
sikkert. Alle vitenskapelige utsagn _kan_ vise seg å være feil, og alle
vitenskapelige estimater har feilmarginer.
- Tilstedeværelsen av feilmarginer betyr ikke at man ikke vet noen ting.
Det betyr at man vet noe innenfor visse, spesifiserte grenser.
- For å ta eksempelet med temperaturøkningen: Når det gjelder fortiden
(frem til nå), er det innenfor feilmarginene ikke tvil om at
klimaoppvarmingen har vært større enn den ville ha vært uten menneskelig
innvirkning. At denne sammenhengen skal endre seg i fremtiden, er det meg
bekjent ingen klimatolog som hevder, selv om de nøyaktige scenariene til
dels avviker sterkt fra hverandre.
- Man står selvfølgelig fritt til å forkaste en hel yrkesgruppes
forskningsresultater, men man kan i så fall ikke forvente å få flertall
for å bygge en politikk på denne holdningen.
- Når man først velger å se bort ifra klimatologenes forskningsresultater,
kan man ikke samtidig argumentere at klimaet ikke vil endre seg. Hvis
klimatologene tar feil, er det i utgangspunktet like sannsynlig at klimaet
endrer seg _mer_ enn forskerne antar, som at klimaet endrer seg _mindre_
enn forskerne antar.
- Selv hvis man aksepterer klimatologenes resultater, følger det ikke
nødvendigvis at man må legge om politikken. Politikk handler om normative
valg, mens vitenskap handler om faktiske sammenhenger.
- Hvis man velger å _ikke_ legge om politikken, vil dette - fortsatt gitt
at klimatologene ikke tar feil - bety at et tisifret antall mennesker blir
hjemløse.
- Også dette står man fritt til å gi blaffen i. I så fall må man
imidlertid tåle at denne holdningen omtales som umoralsk. Alternativet er
å jobbe for å hjelpe disse menneskene. (Det pussige er derimot, hvis man
f.eks. ser på partiene i Stortinget, at viljen til å dempe den antropogene
drivhuseffekten stort sett er positivt - ikke negativt - korrelert med
viljen til å ta imot klimaflyktninger.)
- Noen detaljer til slutt: At "det åpnes ufattelige [jordbruks]arealer
andre plasser" er det veldig få forskere som mener. Klimasonene vil
forskyve seg, det er riktig. Men for det første indikerer scenariene at
klimasonene også blir skjøvet _sammen_, at det altså blir mindre "vennlig"
klima. For det andre er klima bare én faktor: Akkurat som det tok
millioner av år før dagens tempererte klimasone utviklet fruktbart
jordsmonn, vil det ta ganske lang tid før områder som i dag er permafrost,
kan brukes til landbruk i større skala. (Helt bortsett fra at man kan
forbauses over den naive antakelsen at det vil gå fredelig for seg når
milliarder av mennesker skal forflytte seg til andre landområder.)
- At "menneskeskapte CO2-utslipp kun utgjør noen få prosent av det
naturlige karbonkretsløpet", er, som jeg tidligere har påpekt, både
korrekt og irrelevant. Det naturlige karbonkretsløpet er - nettopp - et
kretsløp, dvs. det kommer like mye inn som ut. Det gjelder ikke for
antropogene utslipp, de kommer bare inn i kretsløpet, men ikke ut igjen.
Derfor er det _økningen_ som er viktig, ikke _andelen_.
- At "utslippene av naturlige årsaker vil bli redusert kraftig om 100-150
år", er et interessant argument. Tenk litt på det, så vil du se at det er
ett av de beste argumentene for å redusere utslippene _nå_. Vi må legge om
teknologien uansett, aller senest om 150 år. Så hvorfor i all verden skal
vi ødelegge klimaet først? Det er jo ikke sikkert, som det skinner gjennom
i flere innlegg, at klimasystemet går tilbake til "normalt" igjen etterpå.
Det er det ingen som kan garantere på det nåværende tidspunktet.
Med vennlig hilsen
 Hanno Sandvik