Klaging

[Svein Halvor Halvorsen]

[Størker Moe]
> > Dersom klagesenuren er nøyaktig like feilbarlig som førstegangssensuren, 
> > er det ikke riktig at man ved klage kan risikere å få lavere karakter.
> > Dersom begge vurderingene representerer to likeverdige, men forskjellige
> > sensurer, er det rett og rimelig at denne usikkerheten i sensuren kommer
> > studenten til gode, og at man får beholde beste karakter (eventuelt et 
> > gjennomsnitt)
> 
> Dersom studenten er "garantert" å ikke tape på en klage, vil det med 
> stor sannsynlighet være en merkbar mengde studenter som klager på 
> karakteren, uansett hvor realistisk håp man har om å gjøre det bedre. 
> Dette er etter min mening å oppfordre til feil bruk av ressurser. Hvis 
> man risikerer dårligere karakter ved omsensur vil man bare klage hvis 
> man er rimelig sikker på at man er for strengt bedømt.


Forsåvidt enig i det. Men da må man rett og slett sørge for å gjøre alt man
kan for at klagen gir så rett karakter som mulig. Dersom det er et 
ufravikelig faktum at klagen nødvendigvis er utsatt for akkurat den samme
graden av usikkerhet som den første, bør klage på karakter resultere i
et (evt. vektet) gjennomsnitt. Da risikerer man også å gå ned i karakter.

Men dette blir uansett en annen diskusjon. Jeg synes i alle tilfeller at
studenten burde få alle kort på bordet når han ber om begrunnelse.


-- 
Ta av buksa (men behold gjerne trusa på) for å svare pr. e-post