Klaging

[Harald Hanche-Olsen]

+ sveinhal+trusa@buksa.stud.math.ntnu.no (Svein Halvor Halvorsen):

| Dersom klagesenuren er nøyaktig like feilbarlig som
| førstegangssensuren, er det ikke riktig at man ved klage kan
| risikere å få lavere karakter.  Dersom begge vurderingene
| representerer to likeverdige, men forskjellige sensurer, er det rett
| og rimelig at denne usikkerheten i sensuren kommer studenten til
| gode, og at man får beholde beste karakter (eventuelt et
| gjennomsnitt)
| 
| Men dette er ikke tilfelle. Hvorfor ikke?

Fordi universitetsloven sier det den sier?  Jeg synes også situasjonen
er litt absurd, men vi kan ikke annet enn å forholde oss til loven.

| Slik jeg ser det, er det fordi man anser klagesensuren å være
| grundigere og riktigere enn førstesensuren.

Ettersom klagesensuren gjøres av to personer, som nødvendigvis må
diskutere besvarelsen litt, er det neppe til å unngå at den blir noe
grundigere av den grunn.  Men personlig legger jeg ikke noe mer arbeid
i en klagesensur enn i en ordinær sensur, om vi holder arbeidet med å
sette seg inn i oppgavesettet utenfor.  Hvorfor skulle jeg det?  Man
kunne snu på flisa og spørre om jeg burde bruke mindre tid på ordinær
sensur enn på en klage - virker det rimelig?  Hvis vi følger analogien
med rettsinstanser - samme hvor mye den enn halter - så ville
resultatet bli at byretten ikke behøvde ta det så nøye, for resultatet
kan jo alltid ankes.  Det er neppe slik det fungerer (håper jeg).  I
stedet har høyere rettsinstanser mer erfarne dommere og en større jury
(med unntak av høyesterett, som kun befatter seg med lovanvendelsen).
Til gjengjeld har de en ankeprosedyre som filtrerer vekk de ankene som
har liten sjanse til å vinne frem.


| Dersom man ikke mener at klagen gir en grundigere vurdering. Hvorfor
| har man da muligheten til å klage.

«Man» i denne sammenhengen var vel meg, det.  Jeg har ikke skrevet
universitetsloven.  Jeg har ofte lurt på det samme selv.

-- 
* Harald Hanche-Olsen     <URL:http://www.math.ntnu.no/~hanche/>
- Debating gives most of us much more psychological satisfaction
  than thinking does: but it deprives us of whatever chance there is
  of getting closer to the truth.  -- C.P. Snow