Klaging

[Harald Hanche-Olsen]

+ sveinhal+trusa@buksa.stud.math.ntnu.no (Svein Halvor Halvorsen):

| Nå vet ikke jeg hvor mange prosent av klagesakene som fører til
| endring av karakter, men jeg vil påstå at samtlige slike saker
| avslører feil i sensuren.

Det forutsetter vel at det virkelig finnes en, og kun en, objektivt
riktig karakter for enhver eksamensbesvarelse - og videre at
klagekomitéen alltid vil finne denne karakteren ved fornyet sensur.
Jeg har litt vanskelig for å ta deg alvorlig når du fremsetter slike
bastante og åpenbart feilaktige utsagn.

Det er minst to problemer her:  Det ene er at vi opererer med en nokså
grov karakterskala, og der det uansett hvilke kriterier som ligger til
grunn, nødvendigvis må være en del besvarelser som faller i grenseland
mellom to karakterer.  Det andre er at det tross alt ligger en viss
subjektiv vurdering til grunn for enhver karakterfastsetting.  Dette
gjelder selv i matematikk.  Alle kompetente matematikere vil nok uten
videre være enige om hva som er en perfekt besvarelse, eller hva som
er helt uten verdi.  Men i en halvgod besvarelse, hvor kandidaten
kanskje har kommet frem til (nesten) rett svar, men har resonnert feil
eller mangelfullt underveis og har åpenbare hull i den teoretiske
forståelsen, er det fortsatt ganske stort rom for subjektive
vurderinger.

For noen år siden var jeg «vikarsensor» i et fag.  Det vil si, jeg
vikarierte for den egentlige faglæreren som sensor i et fag der han
hadde laget eksamensoppgavene.  Dette var for øvrig før
kvantitetsreformen, så det var også en ekstern sensor med.  En student
som hadde fått B av oss ba om begrunnelse.  Jeg skrev en nokså
detaljert begrunnelse der det gikk klart frem at han lå på vippen til
å få en A.  Han klaget, og fikk en C.  (Jeg vet dette bare fordi
studenten fortalte meg det - normalt får vi ikke vite slikt.)  Var vår
B feil?  Og ville en A vært ekstremt feil?  Er dette et eksempel på at
klagekomitéen gjorde en mer grundig jobb?  Jeg tror neppe det.  Jeg
hadde lagt adskillig mer arbeid i den begrunnelsen enn jeg gjorde med
den opprinngelige sensuren, og jeg var likevel sikker på at B var en
riktig karakter, og at en A ikke ville vært hårreisende feil.  Den
eneste forklaringen jeg kan komme på, er at komitéen så mer strengt på
de manglene som tross alt forelå i besvarelsen.  Så vidt jeg husker
var studenten litt klønete i sine formuleringer av matematiske
argumenter, men så langt jeg kunne se lå det en god del riktig
tenkning bak, og jeg (og den andre sensoren) krediterte ham for det.
Mens klagekomitéen kanskje hengte seg mer opp i uklare formuleringer
og bedømte det strengere.

Mitt poeng med denne historien er altså ikke at jeg mener at jeg hadde
rett og klagekomitéen tok feil i denne saken.  Men jeg er heller ikke
overbevist om det motsatte.  Denne sorten avvik i sensuren er ekstremt
sjeldne i matematikk, men de kan likevel representere en helt legitim
forskjell i vurderingen av en besvarelse.

-- 
* Harald Hanche-Olsen     <URL:http://www.math.ntnu.no/~hanche/>
- Debating gives most of us much more psychological satisfaction
  than thinking does: but it deprives us of whatever chance there is
  of getting closer to the truth.  -- C.P. Snow