Klaging
Svein Halvor Halvorsen
sveinhal+trusa at buksa.stud.math.ntnu.no
Fri Aug 19 10:48:02 2005
[Brynjulf Owren]
> En begrunnelse bør etter min mening gi (gjerne grundige og detaljerte)
> svar på hvilke feil som er gjort. Det bør ikke være noe krav om
> kvantifisering av karakter ved hjelp av poengsummer og poenggrenser. En
> begrunnelse skal ikke være et underlag for forhandlinger om karakter eller
> friste til spekulasjoner omkring sannsynlighet for at en etterfølgende
> klage vil lykkes eller ikke.
Jeg er helt enig med deg at man ikke bør forlange kvantifisering av
karaktergrunnlaget, dette hender det til og med at det ikke gir noen mening å
gi, fordi graden av "riktighet" rett og slett ikke kan kvantifiseres med
enkelhet i alle fag. Jeg synes derimot at man bør få vite at karakteren sin var
en "sterk X", eller at "selv om besvarelsen var var ujevn, var jeg aldri i tvil
om at karakteren X var riktig", og liknende forklaringer.
Dersom man er enig i at klagen gir en grundigere vurdering enn faglærers
karaktersetting, forsvinner kanskje hele poenget mitt, men dersom man
derimot godtar denne forutsetningen, har man som faglærer ingenting å tape på
å gi studenten opplysninger om "hvor på karakteren" besvarelsen lå.
Dersom faglærer vet at besvarelsen lå mellom to karakterer, men grunnet
begrensninger i skalaens diskret nature, nødvendigvis måtte ta en vurdering som
helt sikkert ofte også veier nedover, bør faglærer opplyse om dette. Si rett ut
at jeg vurderte den til en sterk X, andre kanskje ville gitt en svak Y.
> En spesiell, men sikkert ikke helt uvanlig situasjon er at anmodningen om
> begrunnelse avslører en feil i sensuren. Det kan for eksempel være at man
> har oversett svaret på et delspørsmål. Men da blir vel karakteren rettet
> uten at det er nødvendig å sende klage.
Nå vet ikke jeg hvor mange prosent av klagesakene som fører til endring av
karakter, men jeg vil påstå at samtlige slike saker avslører feil i sensuren.
Lærestedet er forhindret ved lov å endre studentens karakter etter
karaktersetting, med mindre det er som følge av studentens eget uttrykte ønske
om å klage.
> > Er du ikke enig at studenten bør få den karakteren han fortjener?
>
> Er dette et seriøst ment spørsmål? For ordens skyld: svaret er JA
> studenten bør få den karakteren han fortjener:)
Jeg ville vel mest provosere frem et svar fra deg. Men når to relativt
oppegående mennesker er uenige om noe, kan det være greit å bli enige om
premissene før man fortsetter en diskusjon. Det er i min erfaring oftest
tilfellet at én av partene enten ikke kjenner til alle forhold, eller at
man er uenig om premissene, når man er uenige.
Det er greit å få bekreftet at vi er enige om dette.
> > Eller er du uenig med meg i at klagen gir en grundigere vurdering?
>
> Det er vel vanskelig å si siden det er andre personer enn faglærer
> som behandler klagen. Om det var slik at klagen alltid gir en grundigere
> vurdering så ville vel den ærlige studenten alltid klage, for å være
> sikker på å få "riktig karakter" :).
Da er det altså denne premissen vi er uenige om. Jeg vil si at jeg ser på
dette omtrent som rettsystemet i Norge. Man innrømmer at rettsystemet også
kan ta feil. Derfor har man noe man kaller "anke". Dette forholder seg til
"klage" i karaktersettingen. Og likesom alle vet at en rettsak i tingretten
er mindre nøye enn en tilsvarende behandling i høyesterett, ser jeg for meg
at det samme gjelder for karaktersetting.
Hvorfor klager man ikke alltid da? Vel, av samme grunn som at alle ikke
anker en dom; man innser etter at å fått en førstevurdering at det er
unødvendig, og kun vil koste tid og ressurser. De studentene jeg kjenner
er alle sammen rasjonelle mennesker. De skjøøner også at en klage i mange
tilfeller er unødvendig etter å ha fått en begrunnelse. Det er ikke alltid
like lett å se dette, etter bare å ha sett karakteren.
Men når faglærer retter en eksamen bruker han kanskje 10 minutter på hver
besvarelse. Dette varierer selvsagt fra fag til fag, men poenget er at én
bruker relativt kort tid på hver besvarelse. Når man klager, vil et større
apparat settes igang. To uavhengige sensorer vil se på oppgaven og bruke bedre
tid på den oppgaven. Om ikke annet, kun fordi de ikke har så mange besvarelser
å rette.
I de fleste tilfeller er nok faglærer så rutinert at han gir rett karakter
første gang, og klage er unøvdendig, men da får det være din oppgave å
formidle dette til studenten. Fortell at det var en "solid X", dersom du føler
deg sikker på dette.
Poenget mitt med alt dette er at dersom faglærer oppgir alle opplysninger han
har om en besvarelse, fører dette aldri til urettferdige behandling, men dersom
han holder slike opplysninger tilbake, *kan* det gjøre det, fordi studenten
unnlater å klage når han kanskje kunne ha godt av en grundigere vurdering.
> Merk forøvrig at faglærer typisk
> aldri vil se resultatet av en klage, ditt forrige innlegg kunne tyde på at
> du ikke hadde forstått dette.
Du har helt rett; dette visste jeg ikke! Isåfall bortfaller alle argumenter
for å holde tilbake opplysninger, slik jeg ser det.
Eller har faglærer personlige eller faglige interesser i å holde kostnadene
ved sensuren nede? Isåfall er det faglærers oppgave å sørge for at studentene
oppfatter karaktersettingen som rettferdig og riktig. Dette gjøres best gjennom
en grundig begrunnelse hver gang studenten ber om dette.
Imidlertid er ikke dette et like stort problem på imf enn på endel andre
institutter. Hvis jeg ikke vet hvilken karakter jeg får på en matteeksamen
idét jeg går ut av lokalet, så vet jeg det to timer senere når
løsningsforslaget kommer på epost :)
--
Ta av buksa (men behold gjerne trusa på) for å svare pr. e-post