Lurendreier! (Re: Gjennomsnittskarakterer blir ikke innført!)

[Asbjørn Dyrendal]

In article <pco1xlxdi15.fsf@fiinbeck.math.ntnu.no>,
 Harald Hanche-Olsen <hanche@math.ntnu.no> wrote:

> + Asbjørn Dyrendal <asbjorn.dyrendal.uffda@ikkespammeg.hf.ntnu.no>:
> 
> | Forøvrig undres jeg kraftig over hvordan rektorene har tenkt som har
> | gått inn for normalfordeling.
> 
> De har i hvert fall ikke suget det av eget bryst.
> 
>   http://europa.eu.int/comm/education/programmes/socrates/ects_en.html
> 
>   What are the key features of ECTS?
> 
>   · The performance of the student is documented by a local/national
>     grade. It is good practice to add an ECTS grade, in particular in
>     case of credit transfer. The ECTS grading scale ranks the students
>     on a statistical basis. Therefore, statistical data on student
>     performance is a prerequisite for applying the ECTS grading
>     system. Grades are assigned among students with a pass grade as
>     follows:
> 
>     A best 10%
>     B next 25%
>     C next 30%
>     D next 25%
>     E next 10%

Vedtatt med X stemmer mot Y fem minutter før lunch en lørdag?
 
> De norske bokstavkarakterene er ment å skulle være en tilpasning til
> ECTS.  Nå var det vel aldri meningen at ECTS skulle erstatte de
> nasjonale karaktersystemene, men det er altså likevel hva man bestemte
> seg for i Norge.  Og nå som konsekvensene blir åpenbare for alle, vrir
> man seg i vånde. 

Så hvis man hadde bestemt seg for å beholde det gamle systemet, ville 
ganske enkelt alle nivå _i tillegg_ få en ECTS-karakter basert på 
normalfordeling av hvordan man hadde gjort det i samme kurs/fag over, la 
oss si de siste fem år?

Enklere, men kanskje ikke _så_ mye bedre?

 Alle skjønner jo at det blir feil å normalfordele på
> mikronivå, så man lager «objektive» eller verbale kriterier som er
> ment å føre til den gitte normalfordelingen på makronivå, altså regnet
> over store studentkull og lang tid.  Så er jo problemet:  Hvor store
> studentkull, hvor lang tid, hvordan sikrer man en tilnærmet konsistens
> på tvers av studieprogrammer, og hvordan skal man justere kursen
> dersom (skal vi si når?) det viser seg at man ikke får den riktige
> fordelingen over lange tidsrom?

Og (det praktiske) problemet med å se på tvers av institusjoner...

Akk ja. Hvor mye krumning har nå egentlig en agurk? Hvordan _klarte_ vi 
oss uten slike bestemmelser? <sukk> Utfordringen er vel å gjøre det 
beste utav det brukbare.

mvh,

Asbjørn