Clemet vil kutte ut nynorsk

[Harald Hanche-Olsen]

+ jardarab+news-200411@pvv.ntnu.no (Jardar Eggesbø Abrahamsen):

| I går såg eg eit ord på fjernsynet som vart teksta med «nyttighet» i
| staden for «nytte». Er dette vanleg i bokmål?

Jeg kan ikke huske å ha hørt det før.  Men google avslører at det er
hyppig brukt på svensk.  Men i tilfelle du snakker om det generelle
fenomenet å hekte på unødige ekstra stavelser, så tror jeg nok ikke
det er helt uvanlig, selv om det sjelden gir god språk.  Akkurat nå
kommer jeg ikke på andre eksempler enn «kompleksifisere», men det er
en teknisk fagterm i matematikk som betyr noe helt annet enn å
komplisere.¹  Et relatert fenomen som ofte har irritert meg er hvordan
datafolk gjerne snakker om å «drifte» datasystemer.  For meg betyr
«drifte» å drive med fangst og fiske.  Datasystemer er noe man
driver.  Denne idéen med å verbe substantiv som allerede er avledet av
et verb er uforståelig for meg.

| Eg spør fordi det gleid fint inn hjå sambuaren min, medan eg vart
| like forfjamsa som eg ville ha vorte om eg såg «grønnhetsaktig» i
| staden for «grønn».

Men hva mener du om «grønnaktig» om en farge som kanskje kan kalles
grønn med litt velvilje, men som knapt fortjener navnet «grønn»?

¹ For de sykelig nysgjerrige:  Kompleksifikasjonen av et reelt
  vektorrom er tensorproduktet med de komplekse tall, over de reelle.

-- 
* Harald Hanche-Olsen     <URL:http://www.math.ntnu.no/~hanche/>
- Debating gives most of us much more psychological satisfaction
  than thinking does: but it deprives us of whatever chance there is
  of getting closer to the truth.  -- C.P. Snow