Lite samarbeidsvillige ansatte på IDI

Bård Kjos baard.kjos at idi.ntnu.no
Wed Dec 22 12:21:02 2004


UserAnonymous wrote:
> 
> Er det flere enn meg som har fått lite hjelp og assistanse fra veilederen?
> 
> Av alle årene jeg har gått her, er det faktisk 5. året jeg synes
> vitenskapelige ansatte på IDI har vært mest vanskelig å få hjelp av. Selv
> det å avtale møter etc. er meningsløst, da veileder ser for seg 1-2 møter
> i løpet av høsten angående en fordypningsoppgave.
> 
> Studieveileder er også vanskelig å få hjelp av, ofte vil han si at han
> ikke vet svaret og nesten aldri at han skal "gjøre noe med det".
> 
> De fleste vitenskapelige ansatte på IDI akkurat nå virker mye mer
> interessert i sin egen karriere, enn å "undervise" og spesielt "veilede"
> studenter. Uansett, jeg trodde man på 5. året ville bli tatt mer på alvor,
> men dette er altså ikke tilfelle.

På vegne av instituttet vil jeg gjerne påpeke at vi er blant de hardest
belastede instituttene ved NTNU (og i landet) når men regner antall
studenter på hovedfags- og doktorgradsnivå pr vitenskapelig ansatt (det er
primært disse kategoriene som krever personlig veiledning). Vi har pt. ca.
180 siv.ing-studenter i 5. årskurs, 80 aktive studenter ved
mastergradsstudiet i informatikk og ved cand.scient-studiet og 80 aktive
PhD-studenter - totalt 340 studenter fordelt på 40 fast vitenskapelig
ansatte. Selv om studentene selv muligens kan synes at et gjennomsnitt på
8,5 studenter pr ansatt er lite ("Herregud - enhver idiot må vel kunne
forholde seg til mer enn 8 personer!!!"), så ligger faktisk gjennomsnittet
ved NTNU på ca. 3-4 studenter pr vitenskapelig ansatt, og jeg tror vel
egentlig det bare er de som mangler innsikt som kan påstå at våre
vitenskapelig ansatte lever et slaraffenliv.

Når dette er sagt så kan det selvsagt diskuteres om det er riktig å ta opp
så mange studenter på studieprogrammene vi har ansavar for, gitt at
faglærerstaben ikke vokser proporsjonalt, men dette er et politisk
spørsmål på nasjonalt plan. NTNU, IME-fakultetet og IDI har i denne
sammenhengen rett og slett bare tatt nasjonalt ansvar gjennom de årene
norsk næringsliv har hatt behov for et stort antall kandidater. Jardar
Eggesbø Abrahamsen peker i sitt innlegge nedenfor også på elementer i
finansieringsmodellen som underbygger en del av dette.

Når det gjelder kritikken av studieveileder ved instituttet så setter jeg
selvsagt pris på en konkretisering av hva jeg BURDE ha gjort. Jeg kan ikke
huske å ha blitt informert om at konkrete studenter har hatt store
problemer med å få veiledning uten å ha grepet fatt i dette, og ser det
som en naturlig oppgave både som studieveileder og som administrativ leder
ved instituttet å forsøke å ordne opp i slike forhold.

At jeg en del ganger må strekke våpen og melde pass er ingen hemmelighet,
men det skjer ALDRI fordi jeg ikke "gidder" gjøre noe med en sak - i slike
tilfeller mener jeg ALLTID å ha forklart HVORFOR jeg ikke har mulighet til
å få gjort noe. I slike tilfeller henviser jeg også normalt til rette
vedkommende som kan gjøre noe - enten ved å orientere studenten eller ved
å videresende henvendelsen direkte til rette vedkommende.

Mvh,
-- 
Bård Kjos, Kontorsjef og studieveileder
Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
NTNU, Trondheim