"Normalfordeling" av karakterar

[Harald Hanche-Olsen]

+ Sturla Molden <sturla.molden@cbm.ntnu.no>:

| I følge Aftenposten skal 10% av studentene få A eller E, 25% får B
| og D, mens 30% ender på E. Jeg er usikker på om dette
| betyr at ingen skal stryke eller om 35% skal stryke.

For det første har de skrevet det uklart.  Fordelingen er ment å være
slik:  10% A, 25% B, 30% C, 25% D, 10% E.

For det andre betyr ikke dette at alle skal stå: Mens ECTS vil ha en
slik normalfordeling blant de som står (så prosentene over er bare
basert på de som står), har de ikke spesifisert noen strykprosent.
Grensen for bestått skal fortsatt være basert på rent faglige
kriterier.  (At antall beståtte får direkte innvirkning på
bevilgningene til institusjonene, med den bukk- og havresekk-
problematikken som følger av det, får bli en annen diskusjon.  Det er
i hvert fall ikke ECTS sin skyld.)

Det sier selv at dette er problematisk:  Der hvor strykprosenten er
høy, må man også forvente at en stor andel av de som står bare har
prestert litt mer enn det som skal til for å stå.  Å insistere på C i
gjennomsnitt i en slik situasjon virker meningsløst.  Et typisk
eksempel er Matematikk 1 her på haugen, hvor den store hopen på visse
linjer har en tendens til å havne på D og E.

| At nesten ingen skal stryke
| støttes også av dette dokumentet fra Universitetet i Bergen:
| 
| http://www.zoo.uib.no/kvalitet/master/filer/master_karakter.pdf

Hvor i dette dokumentet står det?  Eller er dette utsagnet bare basert
på samme misforståelsen som over?  Prosentene regnes utelukkende med
basis i de studentene som har bestått.

-- 
* Harald Hanche-Olsen     <URL:http://www.math.ntnu.no/~hanche/>
- Debating gives most of us much more psychological satisfaction
  than thinking does: but it deprives us of whatever chance there is
  of getting closer to the truth.  -- C.P. Snow