Lite samarbeidsvillige ansatte på IDI

Jardar Eggesbø Abrahamsen jardarab+news-200502 at pvv.ntnu.no
Mon Jan 10 11:26:01 2005


I artikkel <crsbii$vif$1@orkan.itea.ntnu.no>
skreiv UserAnonymous <anon@stud.ntnu.no>:

> De universitetsansatte trenger ikke å projisere sitt arbeidspress opp mot
> det private,

I det private har dei i det minste ikkje studentar...

> de bør gjøre jobben sin først og fremst for studentene og
> ikke tenke på kun seg selv og forskningen sin.

Men då taper jo instituttet pengar. Og utan pengar vert det ikkje råd til 
gjesteførelesarar, og det vert ikkje reisepengar til dei tilsette som har 
tenkt seg på konferansar og oppdatera seg og andre. Dette vil igjen gå ut 
over studentane, saman med at undervisninga ikkje lenger vert 
forskingsbasert... (Det er jo det siste som skil eit universitet frå ein 
skule.) Merk òg at i alle politiske dokument om universiteta er det 
samarbeidet med næringslivet som sit i høgsetet. Studentane er berre stoff 
for festtalane.

> I alle fall i de nevnte
> periodene av året. Om sommeren kan de forske hvor mye de vil, stort sett
> hele desember og januar har vel heller laber aktivitet.

Eh, i november byrjar me å laga eksamensoppgåver, i desember er det 
eksamen, og eg er ikkje ferdig med siste sensuren før 17. januar, trass 
i at eg tok joleferien til hjelp... I januar, før semesterstart, plar ein 
gjerne å førebu undervisninga.

Før i tida var det òg vanleg å forska om sumaren (bortsett frå i 
fellesferien) og reisa på konferanse tidleeg på hausten. Men no er 
semesterstart om hausten lagd til den tyngste konferansesesongen. (Nokre 
utset difor kursa sine med nokre veker om hausten, slik at dei rekk både 
konferansar og undervisningsplanlegging.)

Når det gjeld forsking, er det elles ikkje alltid like greitt å berre 
stappa det ned imellom undervisningstimane. Før undervisning planlegg ein 
undervisninga, etter undervisning er ein som regel kaputt i toppen og 
svært lite kreativ. Ein treng ofte å ha «all verdas» tid på seg når ein 
skal forska, utan avbrot og forstyrringar i tankerekkjene. Eg fekk arbeidt 
litt med ein artikkel i haust, for på måndagane hadde eg all verdas tid på 
meg, utan undervisning og utan planlegging av undervisning. Problemet då 
var at etter å ha pendla mellom to-tre fag resten av veka måtte eg setja 
meg inn i artikkelstoffet mitt på nytt kvar einaste måndag.

Ikkje dermed sagt at det ikkje lèt seg gjera å kombinera undervisning og 
forsking dersom ein har ei stilling med noko mindre undervisning enn eg 
hadde i haust. For all del. Men det kan vera greitt å oppklara nokre 
mistydingar om når det finst tid for forsking.

> Mens de setter seg disse målene bør de likevel
> huske på at deres skjermede tilværelse hos NTNU er gitt på Statens nåde i
> det å gjøre jobben sin og produsere studenter av god kvalitet..

Kva som er so skjerma, veit eg ikkje, for folk som er sette til å forska, 
må undervisa stendig meir, slik at det vert stendig mindre forsking. Ikkje 
spesielt moro. Men som sagt når det gjeld det å gjera jobben sin «og 
produsere studenter av god kvalitet»: Institutta tener ikkje pengar på at 
studentane får gode karakterar. Institutta tener pengar på å produsera 
artiklar og mange uteksaminerte studentar, uavhengig av karakterane. Og 
den grunnleggjande aktiviteten til universiteta er etter lov- og regelverk 
å forska.

Dei skuldige er politikarane, som ikkje vil tilsetja fleire undervisarar, 
trass i den sokalla satsinga på undervisning og forsking.

Jardar