Klaging

[Svein Halvor Halvorsen]

[Brynjulf Owren]
> Hvis det eksisterte en finere oppløsning (inndeling) enn det
> bokstavkarakterene 
> A-F gir, så burde da vel alle få denne oppgitt og ikke bare de som ber om
> begrunnelse. Jeg refererer forøvrig Hanche-Olsen sitt innlegg, han gir en
> svært god beskrivelse av problemet med høy oppløsning på karakterskalaen.

Jo, alle burde få oppgitt så mye og presis tilbakemelding som mulig på oppgaven 
sin. Om denne opptrer som en mer fininndelt skala der dette gir mening, eller om
man får en begrunnelse på alminnelig norsk, spiller ingen rolle.

Forøvrig synes de fleste å være fornøyd med å kun få en karakter. Så i så måte
er det kanskje tilstrekkelig at de som ber om begrunnelse, får det. Dette gir 
også mening utifra ressursbruk, dersom kun et fåtall ønsker slik behandling.


> Forøvrig: De som vurderer en klage er også universitetsansatte enten
> intern eller ekstern. Selv gjør jeg denne jobben regelmessig, enten for
> andre universiteteter eller  for eget institutt. Man forsøker naturligvis
> alltid å gjøre en god jobb, enten man retter sin egen eller andres
> eksamen, men det er ikke til å komme fra at man føler en sterkere
> tilknytning til sine egne enn til andres studenter. Derfor tror jeg det er
> lite sannsynlig at klagesensorene gjør en mer grunding jobb enn den
> aktuelle faglærer. 

Dersom klagesenuren er nøyaktig like feilbarlig som førstegangssensuren, 
er det ikke riktig at man ved klage kan risikere å få lavere karakter.
Dersom begge vurderingene representerer to likeverdige, men forskjellige
sensurer, er det rett og rimelig at denne usikkerheten i sensuren kommer
studenten til gode, og at man får beholde beste karakter (eventuelt et 
gjennomsnitt)

Men dette er ikke tilfelle. Hvorfor ikke? 

Slik jeg ser det, er det fordi man anser klagesensuren å være grundigere 
og riktigere enn førstesensuren. Evt. så er bruker man dette som 
virkemiddel for å redusere antall klagesaker, noe som er svært betenkelig
gitt at man mener at sensuren er objekt for (så store) subjektive 
vurderinger (at det gir utslag på karakteren).

Jeg forstår at all vurdering er objekt for (sic!) vurdering, men slik
systemet er presentert, er det lagt opp til at klagen skal være grundigere.
Dette virker også rimelig, om ikke annet fordi den da vurderes av to ulike
personer, og at de ikke har en bunke på 100 besvarelser til som avventer
sensur. Dersom man ikke mener at klagen gir en grundigere vurdering. Hvorfor
har man da muligheten til å klage. Man kan kanskje si at det er for å få
"third opinion", men det er ikke tilfellet da denne nye sensuren vil være
gjeldende; ikke gjennomsnittet, eller bestevurdering.


> Jeg synes sammenligningen med tingrett og høyesterett
> er morsom, men nokså absurd slik Jardar også antyder.

Den var ikke ment å være spesielt analog på alle punkter. Kun i det at man
i begge tilfeller er klar over at feilvurdering blir gjort, og i det at 
man i høyere instanser tar sikte på å ha lavere feilprosent. Dette betyr
(i hverken av tilfellene) at man ikke forsøker å ha så lav feilprosent som
mulig i all nivå, men sett iforhold til tilgjengelige ressurser.


-- 
Ta av buksa (men behold gjerne trusa på) for å svare pr. e-post