"sparepærer" [browservennlig dobbelposting]

[Eirik Mo]

Fikk tilbakemelding om at innleggene var umulige å få opp i nettlesere.
(Vet ikke hva epostprogrammet mitt gjør feil.) Prøver igjen, og beklager
eventuell frustrasjon. Håper forresten ingen tråkkes på tærne av dette. 


***

OK, dette utarter seg mer som kverulering - jeg er ikke spesielt
interessert i problemstillingen; det var bare ment som en kommentar og
_mulig_ forklaring. Og en interessant modelleringsoppgave. Dog:

Siterer "Ivar S. Ertesvåg":

> og det held ikkje i det heile:
> - dersom rommet (som mange toalett) er inneslutta av andre rom som er
oppvarma. Då vert det ikkje noko varmetap, og det trengst ikkje oppvarming i
rommet. Då reknar eg med at det er varmeveksling på ventilasjonslufta - og om
det ikkje er, er det eit tiltak ein bør vurdere.

Om oppvarmingen skjer inne på toalettet, eller ved varmeutveksling fra
naborommene er ikke relevant. Hvis du får mindre varmetap fra naborommet
til toalettet, sparer du oppvarming der. Hvis du får varmestrøm fra
toalettet til naborommet sparer du også energi til oppvarming i naborommet.

Poenget er at energi ikke "forsvinner", og først går tapt for oss når den
forsvinner ut av bygget som lys eller varme. (Eller genererer uønsket
varme - som vi kanskje til og med må bruke energi for å bli kvitt.)

En bør absolutt vurdere alternative tiltak til elektrisk oppvarming som du
påpeker. Dette gjør jo NTNU. Så forbeholdet mitt om termostat og delvis
elektrisk oppvarming er viktig.

> - som varmekjelde er lyspæra feilplassert. Du nå tilføre meir varme frå eit
punkt under taket enn du må tilføre nede ved/i golvet for å få den same
varmekomforten.

Sparelyspærer avgir svært lite varme. Energien går hovedsaklig over til
lys. Lyset går så over til varme når det treffer vegger og gulv i rommet.
Slik sett er det vel en fordel at sparelys er i taket.  ;-)

For glødelamper er jeg enig; men de fleste foretrekker nok belysning
ovenfra selv om de er ENØK-ekstremister.

> Trur vi kan sjå bort frå dette gruppearbeidet som "dokumentasjon"...

Enig.

Hvis vi skal løse spørsmålet må noen dokumentere hvor mye levetiden
reduseres av at lyset står på mellom toalettbesøkene, og hvor mye
levetiden reduseres ved at lyset slås av og på. For lys med glødetråd
kommer vel slitasjen fordi lederen er kald og har lavere ledningsevne i
det lyset slås på, pluss muligens
rystelser i sokkelen og spenningsgradienten. Vanlige pærer går oftere
akkurat når de slås på. (Men det er en annen debatt.)

> Men om det var rett: Vi må altså trekkje frå sparinga ein viss fraksjon (1/2
av 10-15000) av den energien som gjekk med til å lage lysrøyret/sparepæra. Lat
oss ta godt i og seie at det gjekk med 5 kWh. 1/20000 av dette er 0.25 Wh, som
er det ei 10 W pære brukar på 90 sekund Då har vi kome fram til at ledigtida
må vere litt over 2 min. (45 s for oppstart, sjå tidlegare) i gjennomsnitt før
det løner seg (energimessig) å slå av lyset.

Du forutsetter at energien går tapt. Argumentet mitt hadde som premiss at
dette ikke var tilfelle. (Se over.) For utelys og på varme dager blir
fremgangsmåten din riktig.

_Hvis_ levetid viser seg å bli forskjellig i de to tilfellene, må du
imidlertid ta med energi for transport, energi for gjennvinning, råvaretap
og ev. forsøpling av råvarer som ikke kan gjenbrukes, kostnaden ved å
bytte pære (vaktmestertjeneste), og irritasjonen for brukere når pæra har
gått i
kostnadsregnskapet.

> Overslaga tyder på at det slett ikkje er fornuftig.

Vel; poenget mitt er at du ikke kan tape mye hvis lysenergien kan brukes
som oppvarming. Den urbane legenden (som jeg har vært med på å spre nå)
vil gjøre påstanden fornuftig _hvis_ den er sann.

Enkelte synes kanskje det er slitsomt å slå av og på lysbryteren i dag ...

Eirik