Mer om karaktersystemet

[Harald Hanche-Olsen]

+ Sturla Molden <sturla@molden.net>:

| Det er greit å sette opp "poengkravet" hvis man mener
| eksamensoppgaven var for enkel. Det som er interessant er hvorfor
| man eventuelt mener at eksamensoppgaven var for enkel. Ble
| studentenes besvarelser på noen måte lagt til grunn?

Jeg synes å ane en viss grad av blålyd idealisme her.  Det kan kanskje
virke ideelt at man utarbeider et eksamenssett, skriver ferdig en
retteveiledning med det samme, og så følger den slavisk ved sensuren.
Så enkelt er det bare ikke.  Andre får svare for seg selv, men jeg har
i hvert fall vært med på å flytte poengkrav etter å ha sett
besvarelsene.  Men da har det ikke vært slik at vi bare tenker «her
gikk det dårlig, eksamen må ha vært for vanskelig», eller omvendt.

Saken er heller den at etter at man har sett besvarelsene blir det
ofte veldig åpenbart ikke bare OM eksamen var for lett eller for
vanskelig, men også HVORFOR.  Det er fenomenalt vanskelig å treffe
riktig med et eksamenssett, og en viktig grunn til det er at det er så
vrient å gjette seg til hva som kan lede studentene på villspor og hva
som kan lede dem i riktig retning, eller å gjette hvilke
feiltolkninger som kan forekomme.  Eller hvilke vrangforestillinger de
måtte ha, som kanskje ikke burde være så relevant for faget, men
likevel kommer i veien for en riktig løsning av oppgaven.  Jeg har
skrevet eksamensoppgaver to-tre ganger årlig i snart tjue år, og jeg
blir fremdeles overrasket over besvarelsene.  Hver gang.  Men hittil
har jeg heldigvis aldri blitt så overrasket at jeg ikke har klart å
komme frem til en karakterskala jeg kan stå inne for, og i flertallet
av tilfellene har det ikke vært nødvendig med justeringer i det hele
tatt.  (Jeg har også vært med å gi eksamener med så høye
strykprosenter og generelt dårlige snitt at det vekker oppsikt,
kanskje nettopp fordi jeg ikke justerer poengkrav automatisk etter
studentenes prestasjoner, men bare når jeg ser en faglig begrunnelse
for det.)

Hele problemstillingen ligner litt på den som har gitt opphav til
fagfeltet «usability» (hva nå det måtte hete på norsk -
brukbarhetslære?).  Det viser seg at samme hvor mye man vet om å
designe bruksgjenstander eller brukergrensesnitt, så vil man alltid
bli overrasket over brukernes reaksjon.  Er designet godt, er rett
bruk åpenbar, og noen bruksanvisning er i prinsippet overflødig.  Men
brukeren kommer ofte med helt andre forestillinger og idéer enn
designeren hadde forestilt seg, og så blir ting brukt feil, eller de
klikker på feil sted på skjermen, eller de stemmer på en
presidentkandidat de slett ikke hadde tenkt å stemme på.  (Tiden etter
forrige presidentvalg i USA var en gylden tid for alle slags
«usability»-profeter.  De får neppe en like god sjanse til å profilere
fagfeltet sitt igjen.)  Og sånn er det altså med eksamensoppgaver
også.  Vi kan sitte i timevis og flikke på en formulering, men til
syvende og sist er det kanskje helt bortkastet fordi studentene
likevel tenker helt annerledes enn vi hadde forestilt oss.

-- 
* Harald Hanche-Olsen     <URL:http://www.math.ntnu.no/~hanche/>
- Debating gives most of us much more psychological satisfaction
  than thinking does: but it deprives us of whatever chance there is
  of getting closer to the truth.  -- C.P. Snow