Vurderingsformer

[Gunhild Viden]

Fullt så ille som Universitetsavisa beskriver eksamenssituasjonen i
intervju med seksjonssjef Knut Veium er det ikke, i hvert fall ikke for HF
sitt vedkommende. En hurtig gjennomgang av Studiehåndboka viser stor
variasjon i vurderingsformer: skriftlig prøve (= tradisjonell avsluttende
eksamen) varierer med muntlig prøve, hjemmeoppgave, mappe, skriftlige
rapporter, praktisk prøve, tekster og refleksjonsnotat, prosjektoppgave,
essay, for å gi noen eksempler. I de tilfeller hvor den tradisjonelle
eksamen fortsatt er i bruk, er den oftest kuttet ned i tid, og dermed bare
ett ledd i vurderingen. Fagmiljøene har vært meget ambisiøse i å finne
vurderingsformer som er relevante i forhold til læringsmålene, og likeså i
å følge  opp studentene i forkant av vurderingene. Det første året har
vært et år med prøving og erfaringsinnsamling, og dessverre viser det seg
ofte at et stivbent karaktersberegningssystem og eksamensreglement kan
legge hindringer i veien for gode løsninger som kunne lede til
samlekarakter. At eksamensformen er uforutsigbar for studentene er ikke
riktig, i hvert fall ikke for HF-studentene. Beskrivelsen av
vurderingsformene i hvert emne blir på HF kvalitetssikret før de kommer ut
i Studiehåndboka, og studenten vet dermed fra starten av studiet hva som
er målet med emnet og hvilke vurderingsformer som blir brukt for å vurdere
hvor godt målet er nådd. Men åpenbart har vi alle på NTNU, både ansatte og
studenter, et godt stykke igjen før det blir lagt mer fokus på læring enn
på vurdering.

Gunhild Vidén
Prodekanus for undervisningen, HF-fakultetet