Konstruktive debatter om fag

[Bjørn Einar Bjartnes]

Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å få til konstruktive debatter
om undervisningen på Gløs?

Svært mange av debattene jeg ser ender opp med at faglærere kritiserer
studenter for å være late, initativløse (+++), og studenter med mer eller
mindre like negative karakteristikker av sine faglærere. Alle mulige
varianter finnes, men det svært mange debatter har felles, er at den
underliggende tonen er at "motparten" er totalt udugelig. "Fysikk-saken" er
vel den av fagdebattene som har fått mest oppmerksomhet i det siste - og er
sannsynligvis den minst konstruktive debatten jeg har sett på lenge. Men jeg
skal la akkurat den saken ligge.

Man trenger ikke 100Vt (300 studiepoeng?) i ledelse eller psykolgi for å
skjønne at sutringen ikke fører noe sted. Studenter blir ikke motiverte av
at professorene gir inntrykk av at de mener vi er noen late, bortskjemte
drittunger som ikke har noe på et universitet å gjøre. Og professorer blir
ikke motiverte til å bruke masse og krefter på oss hvis de føler at vi ikke
bryr oss.

Jeg husker tilbake til forsvaret. Der kalte befalet oss "kremen av norsk
ungdom" og skrøt av hvor dyktige vi var, at vi skulle bli best, og
ihvertfall bedre enn nabotroppen. Bare vi jobbet hardt og sto på skulle
ingen være bedre. Og vi forsøkte faktisk. Selv om motivasjonen for å pusse
sko er langt mindre enn til å studere et fagområde man interesserer seg for.
På Gløs får vi høre at det faglige nivået i Norge er så lavt at det lønner
seg å ansette utlendinger istedenfor oss. At vi er late. Hvor er det blitt
av stoltheten over å tilhøre det ledende teknologiske miljøet i landet? Hvor
er det blitt av visjonene om at vi skal bli best? Når ga vi opp og begynte å
skylde på andre?

Noen få, både professorer og studenter, ødelegger mange gode debatter med
lite konstruktive innlegg. Disse får selvfølgelig plass i mediene, for de
roper høyest og er styggest i kjeften. Studenter, gjerne skjult bak anonyme
nettsider, henger ut folk med fullt navn. Professorene går gjerne ut
offentlig og uttaler seg mer saklig, men de giftige meldingene kommer godt
frem mellom linjene.

Kunne vi kanskje fått mer konstruktive debatter dersom vi overså de som
ropte høyest og var størst i kjeften (og derfor fikk plass i mediene)? Burde
vi kort og godt bli bedre til å skryte av hverandre enn å gi kritkk? Jeg
synes faktisk flertallet av faglærerne mine er faglig dyktige, gode
forelesere og gode til å lytte til kritikk fra studenter. Hva om faglærerne
heller ler litt bak ryggen vår og får ut frustrasjonen der, og heller bruker
energien sin på å skryte litt? Så kan vi bli flinkere til å fortelle hva vi
mener dere gjør bra? Er det når avstanden mellom forelesere og studenter
blir stor at de negative holdningene tar over for ros og et klapp på
skulderen?

Skulle gjerne hørt fra andre mener om dette...