kvantitetsreformen

[Silje Kufaas Tellefsen]

Er det rimelig å kreve at studentene jobber 9 timer hver dag?

På den ene siden skulle det bare mangle at en student ofter 9 timer på
skolearbeid hver dag. Da er det hele 15 timer igjen av døget, og det bør
være tilstrekkelig til mange fritidsaktiviteter samt litt søvn.

På den annen side syns jeg det er ganske på trynet når kvantitet er
overordnet kvalitet. Adressavisa kunne fortelle at flere forelesninger,
gruppearbeid og innleveringer skulle tvinge studentene til å tilbringe mer
tid på skolen. Det jeg som student er interessert i, ser ut til å være et
sekundært mål, nemlig: Hvordan kan jeg sitte igjen med mest mulig kunnskap
og samtidig få best mulig karakter. Jeg vil ha en god grunn til å jobbe 9
timer- gjerne 12 for den saks skyld.

Hva får jeg igjen for å ha en grundig forståele for pensum og å kunne
bevise samtlige formler jeg bruker?

Det er veldig tilfredstillene å være sikker på at Laplace, Kutta,
Bernoulli, og alle de andre gutta ikke har lurt meg. Og med detaljkunnskap
vil jeg sikkert huske pensum lenger enn hvis jeg bare bruker tre dager før
eksamen på å løse gamle eksamensoppgaver. Også..? 

Det man ikke vet har man ikke vondt av, men det man vet at man ikke vet
gjør veldig vondt! Kunnskapstørsten min kan jeg få slukket UTEN å lese
"Kryzig" -bare jeg lar vær å åpne boka. Jeg har triveligere litteratur
hjemme i bokhylla.

(Leit for meg at jeg er så pedant og dermed har store problemer med å
bruke "koke øvinger- ikke åpne boka -pugge gamle eksamensoppgaver"
metoden. Det som er enda tristere er at det nesten utelukkende er denne
metoden som har gitt meg en og annen god karakter.) 

Jeg vil ha KONKRETE mål å jobbe mot- HELE SEMESTERET. Jeg vil ikke ha krav
om å møte opp på et visst antall forelesninger. Gå på matteforelesning er
som å se på en løse kryssord. Hvis jeg skal tro på og huske en formel må
jeg utlede den selv. Når foreleser henviser til rottman side 32, 46, 97 og
hevder "vi ser lett at..", føler jeg meg bare som offer for et komplott-
Matematikere united som med viten og vilje vil narre meg til å bruke
ugyldige formler. Jo, jeg tilhører den auditive typen (bare tell
skrivefeil), men det er enda viktigere for meg at jeg er aktiv. Faglærer,
vit.asser og stud.asser kan hjelpe meg ved å svare på spørsmål jeg har,
hjelpe meg å få oversikt,-ikke ramse opp ting jeg ikke lurer på. 

Uten detaljene blir helheten meningsløs. En fem timers eksamen på slutten
av semesteret som eneste evalueringsform er meningsløst.

Flere prøver gjennom semesteret er en måte å stille større krav på. Også
kan vi finne ut helt SELV at vi må jobbe flere timer om dagen. (Det er så
moro så; å leve i den tro at man har funnet ut ting selv og tatt enge
beslutninger.) Først definere mål (f.eks pensum og krav til forståelse av
det), DERETTER bestemme hvordan man skal nå målet. Kvantitet er ikke
nødvendigvis kvalitet. 

Det sistnevnte sammen med effektivitet er ord som klinger bra og kan gi
NTNU et positivt rykte. 

(Eller var det slik: Mål :Få godt rykte. Metode: Gi inntrykk av at
studentene jobber hardt.)



Silje