Hadde vi bare vært eldre.
Jon Olav Grepstad
jonolag at stud.ntnu.no
Wed Mar 5 17:51:04 2003
Jeg var i referansegruppa for faget sif4004. Min erfaring fra arbeidet
der, er at det hovedsaklig var to ting som gjorde det vanskelig for
studentene i fjor høst. Det ene var øvingene, og det andre var at pensum
ikke var klart før eksamenstiden begynte.
Øvingsopplegget ble gjenntatte ganger tatt opp til diskusjon i
referansegruppa. Grunnen til dette var at øvingene ikke fulgte
forelesningene og var for vanskelige. Av faglærer ble vi fortalt at
øvingene var ment som et supplement til forelesningene, men siden de var
så vanskelige så skulle han gjøre noe med de. Det ble da gitt forslag til
oppgaver fra boka vi kunne gjøre. Disse var for øvrig ikke obligatoriske,
og den obligatoriske delen av øvingene forble uforandret.
Fysikk er et fag man lærer ved å gjøre oppgaver, slik som matte,
kretsanalyse, elektromagnetisme, osv. Man står ikke på eksamen bare ved å
være på forelesning. Derfor er det lurt å gjøre øvinger på det som er
blitt forelest. Slik det fungere i de andre 15 fagene jeg har/har hatt,
gjennomgås et tema i forelesning for så å bli tatt opp på øving. Ut fra
gamlere kilder, så har det fungert slik lenge på NTNU(til og med på NTH
var det slik). Hvorfor faglærer da valgte å la øvingene være et supplement
til forelesningnene er uforståelig? Den eneste forklaringen må være at det
tar masse tid å lage et øvingsopplegg, og at det er mye enklere å bruke et
gammelt et. Slik får man jo mye mer tid til forskning.
Et dårlig øvingsopplegg er allikevel ikke noen unnskyldning for å stryke
til eksamen. Man kunne jo bare ha fosskokt øvingene (slik mange sikkert
gjorde), for så å finne relevante oppgaver selv. Det er jo bare å se hva
pensum er og rette seg deretter.
Dette blir hakket vanskeligere når ingen vet hva pensum er. Fysikk er jo
et stort fag, og når relativitetsteori, sand og bruddflater (hvilket det
sto lite om i boka) tas opp i forelesning, er det ikke like lett å vite
hva man skal lese på. Forutsigbarhet er trolig noe som kommer med alderen,
i og med at Alex Hansens eneste feil, i følge sitat fra Underdusken, var å
behandle oss som voksne.
Det man skulle gjort, var selvfølgelig å sett på noen gamle pensumlister
for faget og brukt de som basis. Da hadde man faktisk lært mer enn
nødvendig, for vår endelige pensumliste inneholdt 4 mindre kapittel enn
pensumlister fra tidligere år. Dette må jo tyde på et god planlagt
undersisningsopplegg, og det at de to siste øvingene havnet utenfor pensum
tydeligvis var noe som hang igjen fra tidligere år, da øvingsopplegget
fungerte utmerket.