Skyld ikke på koking!

[Christian Solli]

Applauderes på det sterkeste!! Har lik erfaring selv.

mvh. Christian Solli


"Sverre Magnus Selbach" <selbach@stud.ntnu.no> skrev i melding
news:b3t7po$ou4$1@tyfon.itea.ntnu.no...
> Igjen får koking en del av skylden for dårlige eksamensresultater. Hver
> gang det klages over koking forbauser det meg at professorer ikke forstår
> at koking kun er en utsettelse av å gjøre en øving. En utsettelse man gir
> seg selv, samtidig som man får levert øvingen og blir oppmeldt til
> eksamen. Koker man en øving i semesteret må man uansett gjøre den igjen
> til man har forstått den (JA vi gjør faktisk det!), og som oftest blir
> dette i eksamensperioden. Koking er ikke en erstatning for å gjennomføre
> øvingsopplegget i et fag, bare en tidsmessig forskyving. Det er mange gode
> grunner til å koke, og såvidt jeg har lest ut fra kyb- og
> elektrostudentenes kritikk, hadde de mange. I mine øyne er noen gode
> grunner: dårlig studass, forelesninger som ikke har forklart stoffet,
> tunge verv som periodevis gjør det umulig å møte på forelesningene.
>
> Jeg har selv kokt meg gjennom et halvt siv.ing.-studium (50 vekttall
> ferdig kokt hittil), og tror jeg kan uttale meg om koking som
> studieteknikk. Da mener jeg bruk av løsningsforslag eller medstudenters
> øvinger ved regning av egen øving. Problemet i mange av matematikk- og
> fysikkfagene som er obligatoriske de første årene av siv.ing.-studiet, er
> at antallet studenter pr studass er for lite, og øvingstimene for få i
> forhold til lengden på øvingene. Spørsmålene studass'ene får i disse
> timene begynner som oftest med "hvordan gjør jeg...".
>
> For meg er det en utopisk drøm at de fleste spørsmålene studass'ene fikk
> begynte med "hvorfor...". Jeg er selv studass i kjemi, og hadde helt klart
> ønsket meg flere spørsmål som starter med "hvorfor". I min naive
> tilværelse tror jeg veien hit er at studentene får utlevert
> løsningsforslag samtidig med øvingen, dermed har de alltid hjelp til å
> komme videre, og slipper å sitte med hånda i været og vente på hjelp.
> Studass'ers rolle i øvingstimene kunne da forandres fra å gå rundt og
> vifte med et løsningsforslag og si "gjør sånn" eller "bruk den formelen",
> til å forklare studentene _h v o r f o r_ de må bruke den eller den
> formelen eller metoden (noe man jo selvsagt også prøver på...til de som er
> interessert i hvert fall). For målet med øvingsopplegget er jo å gi
> forståelse av pensum gjennom oppgaveløsning, ikke å gjøre oppgaver så man
> blir meldt opp til eksamen. Jeg er redd sistnevnte versjon er den
> dominerende i mange fag, og for mange studenter.
>
> "Skulle verden bli så gal at løsningsforslag blir utlevert samtidig med
> øvingene vil det jo bli så lett å fosskoke øvinger at ingen studenter
> kommer til å lære noe som helt!"
>
> Jeg tipper ca noe sånt vil være reaksjonen til mange av de ansatte som evt
> måtte lese dette innlegget. For det første er det ikke spesielt vanskelig
> å få tak i gamle løsningsforslag, så dette ville ikke forandre situasjonen
> vesentlig. For det andre ville det gi et signal om at det er forståelse
> som er målet, ikke oppgaveregning alene (noe som er fullt mulig uten å få
> forståelse, prøvd selv flere ganger.) Det ville være et signal til
> studentene om at man forventer at de tar ansvar for egen læring, at de er
> voksne nok til å velge å søke forståelse av øvingen de leverer, og ikke
> bare å få gjort den fortest mulig for å få levert den.
>
> Avfei gjerne mine kjetterske synspunkter på koking med at jeg ikke klarer
> å gjøre øvingene mine selv på ærlig og rederlig vis, og derfor har jukset
> meg gjennom et halvt siv.ing.-studium, og at jeg sikkert ikke burde prøvd
> å bli siv.ing. heller. Tenk gjerne at 50 kokte vekttall (svada-enhet!)
> ikke gir noen kunnskap. Så trenger du ikke å tenke over at NTNU ikke har
> ressurser til å ha mange nok studasser og studasstimer til at alle
> studenter får tilstrekkelig hjelp med øvingene sine.
>
> Som studass vil man jo gjerne forklare _hvorfor_, men har sjelden nok tid
> fordi man må hjelpe noen andre med å komme seg videre så de i det hele
> tatt får gjort øvingen uten å koke.
>
> Til slutt vil jeg bare nevne at strykprosenten i SIF4005 Fysikk for kjemi
> og materialteknologi også var på ca 60% da jeg tok faget høsten 2002.
> Ingen i klassen min la skylden på andre enn seg selv for dårlige
> eksamensresultater, vi forstod at vi ikke hadde jobbet nok, eller jobbet
> riktig med faget.
>
> Sverre Magnus Selbach,
> 3. Materialteknologi
>