Skyld ikke på koking!

[Sverre Magnus Selbach]

Igjen får koking en del av skylden for dårlige eksamensresultater. Hver
gang det klages over koking forbauser det meg at professorer ikke forstår
at koking kun er en utsettelse av å gjøre en øving. En utsettelse man gir
seg selv, samtidig som man får levert øvingen og blir oppmeldt til
eksamen. Koker man en øving i semesteret må man uansett gjøre den igjen
til man har forstått den (JA vi gjør faktisk det!), og som oftest blir
dette i eksamensperioden. Koking er ikke en erstatning for å gjennomføre
øvingsopplegget i et fag, bare en tidsmessig forskyving. Det er mange gode
grunner til å koke, og såvidt jeg har lest ut fra kyb- og
elektrostudentenes kritikk, hadde de mange. I mine øyne er noen gode
grunner: dårlig studass, forelesninger som ikke har forklart stoffet,
tunge verv som periodevis gjør det umulig å møte på forelesningene.

Jeg har selv kokt meg gjennom et halvt siv.ing.-studium (50 vekttall
ferdig kokt hittil), og tror jeg kan uttale meg om koking som
studieteknikk. Da mener jeg bruk av løsningsforslag eller medstudenters
øvinger ved regning av egen øving. Problemet i mange av matematikk- og
fysikkfagene som er obligatoriske de første årene av siv.ing.-studiet, er
at antallet studenter pr studass er for lite, og øvingstimene for få i
forhold til lengden på øvingene. Spørsmålene studass'ene får i disse
timene begynner som oftest med "hvordan gjør jeg...". 

For meg er det en utopisk drøm at de fleste spørsmålene studass'ene fikk
begynte med "hvorfor...". Jeg er selv studass i kjemi, og hadde helt klart
ønsket meg flere spørsmål som starter med "hvorfor". I min naive
tilværelse tror jeg veien hit er at studentene får utlevert
løsningsforslag samtidig med øvingen, dermed har de alltid hjelp til å
komme videre, og slipper å sitte med hånda i været og vente på hjelp.
Studass'ers rolle i øvingstimene kunne da forandres fra å gå rundt og
vifte med et løsningsforslag og si "gjør sånn" eller "bruk den formelen",
til å forklare studentene _h v o r f o r_ de må bruke den eller den
formelen eller metoden (noe man jo selvsagt også prøver på...til de som er
interessert i hvert fall). For målet med øvingsopplegget er jo å gi
forståelse av pensum gjennom oppgaveløsning, ikke å gjøre oppgaver så man
blir meldt opp til eksamen. Jeg er redd sistnevnte versjon er den
dominerende i mange fag, og for mange studenter.

"Skulle verden bli så gal at løsningsforslag blir utlevert samtidig med
øvingene vil det jo bli så lett å fosskoke øvinger at ingen studenter
kommer til å lære noe som helt!" 

Jeg tipper ca noe sånt vil være reaksjonen til mange av de ansatte som evt
måtte lese dette innlegget. For det første er det ikke spesielt vanskelig
å få tak i gamle løsningsforslag, så dette ville ikke forandre situasjonen
vesentlig. For det andre ville det gi et signal om at det er forståelse
som er målet, ikke oppgaveregning alene (noe som er fullt mulig uten å få
forståelse, prøvd selv flere ganger.) Det ville være et signal til
studentene om at man forventer at de tar ansvar for egen læring, at de er
voksne nok til å velge å søke forståelse av øvingen de leverer, og ikke
bare å få gjort den fortest mulig for å få levert den.

Avfei gjerne mine kjetterske synspunkter på koking med at jeg ikke klarer
å gjøre øvingene mine selv på ærlig og rederlig vis, og derfor har jukset
meg gjennom et halvt siv.ing.-studium, og at jeg sikkert ikke burde prøvd
å bli siv.ing. heller. Tenk gjerne at 50 kokte vekttall (svada-enhet!)
ikke gir noen kunnskap. Så trenger du ikke å tenke over at NTNU ikke har
ressurser til å ha mange nok studasser og studasstimer til at alle
studenter får tilstrekkelig hjelp med øvingene sine. 

Som studass vil man jo gjerne forklare _hvorfor_, men har sjelden nok tid
fordi man må hjelpe noen andre med å komme seg videre så de i det hele
tatt får gjort øvingen uten å koke.

Til slutt vil jeg bare nevne at strykprosenten i SIF4005 Fysikk for kjemi
og materialteknologi også var på ca 60% da jeg tok faget høsten 2002.
Ingen i klassen min la skylden på andre enn seg selv for dårlige
eksamensresultater, vi forstod at vi ikke hadde jobbet nok, eller jobbet
riktig med faget.

Sverre Magnus Selbach,
3. Materialteknologi