NTNUs karakterskala

[Harald Hanche-Olsen]

+ Asbjørn Dyrendal <asbjorn.dyrendal@hf.ntnu.no>:

| Vi har normalt faglige læringsmål om kunnskaper og ferdigheter for hvert 
| enkelt kurs. Karakter bør etter min oppfatning kun gis etter i hvilken 
| grad disse kan sies å være oppnådd. 

Jeg er enig, men det er desverre ikke slik ECTS er definert.  Det vil
si, F er definert slik: Kandidaten skal stå eller stryke etter rent
faglige kriterier, men blant de som står, skal karakterene A-E være
slik at de fordeles etter en oppgitt prosentfordeling i det lange løp.

Hvor langt det lange løp er ment å være, er jeg usikker på, men jeg
antar det er snakk om år.  Siden vi ikke kan la studentene vente på
karakteren sin i årevis og ingen kan se inn i fremtiden, sier det seg
selv at dette blir en utfordring å få til i praksis, for å si det sånn.

Jeg synes også denne todelingen av kriteriene er problematisk.  Når
strykprosenten er høy, er det sannsynlig at gjennomsnittsprestasjonen
blant de som står er dårligere enn når strykprosenten er lav.
Resultatet vil bli at en C i et fag med høy strykprosent er en mye
dårligere karakter enn i et fag med lav strykprosent.

Denne effekten vil kanskje bli spesielt merkbar når vi ser på
forskjellige årstrinn.  Normalt forventer vi av for eksempel
hovedfagsstudenter i matematikk at de skal gjøre det meget bra i
hovedfagskurs i matematikk.  De er jo der nettopp fordi de har anlegg
for og interesse for matematikk, og at noen stryker i et hovedfagskurs
er nesten uhørt.  Er det da rimelig at vi skal insistere på at
gjennomsnittstudenten i et hovedfagskurs får en C?  (Gjennomsnitt i
forhold til hva, forresten?)  Jeg mener åpenbart nei, ECTS mener ja
hvis jeg har forstått systemet rett.  Generelt, om vi tar ECTS på
alvor, vil de gode studentene typisk oppleve at de får A i de første
par årene, og at karakterene så blir gradvis dårligere ettersom de
spesialiserer seg og går inn i mer krevende studier og i større grad
blir sammenlignet med sine likemenn (og -damer).

-- 
* Harald Hanche-Olsen     <URL:http://www.math.ntnu.no/~hanche/>
- Debating gives most of us much more psychological satisfaction
  than thinking does: but it deprives us of whatever chance there is
  of getting closer to the truth.  -- C.P. Snow