Fra UA: Master, Mester og Meistar

[Jardar Eggesbø Abrahamsen]

I artikkel <87d6qi1vte.fsf@pvv.ntnu.no>
skreiv Øyvind Grønnesby <oyving+news@pvv.ntnu.no>:

> Jeg syns mester er et bedre forslag enn master, det er en ren og pen
> oversettelse av det engelske ordet.  Men kan det ikke skape problemer
> med håndtverkere som tar mesterbrev i sine fag?

Eller som det heiter i årsmeldinga (2001) frå Språkrådet (eg set inn 
nokre nye avsnittsskilje for å gjera det lettare å lesa):

I St.meld. nr. 27 (2000­2001) _Gjør din plikt -- krev din rett_
videreførte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet de engelske
benevnelsene for lavere og høyere universitets- og høyskolegrad som var
brukt i utredningen om høyere utdanning fra Mjøs-utvalget. På en
tidligere forespørsel fra departementet hadde Språkrådet (jf. Årsmelding
2000) imidlertid tilrådd de norske benevnelsene _kandidat_ og _magister_
for _bachelor_ og _master_.

I brev av 23.5.01 til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen pekte
Språkrådet på at når de latinske gradsbetegnelsene er blitt nasjonalisert
i det engelske språkområdet, bør også vi hevde vår språklige kultur i
stedet for å underkaste oss den engelske. Ut fra offisiell norsk
språkpolitikk, som er å styrke norsk i samfunns- og næringsliv, pekte
Språkrådet på at blir vanskelig å argumentere for norske
stillingsbetegnelser i næringslivet dersom staten selv skulle lovfeste
engelskspråklige grads-titler. Det vil føre til at morsmålet taper terreng
for engelsk på enda ett område.

Men Språkrådet har forståelse for at _bachelor_ og _master_, om det skulle
bli felles _internasjonale_ benevnelser for lavere og høyere grad, blir
brukt når norske vitnemål oversettes, eller når nordmenn søker arbeid i
utlandet.

Språkrådet tok opp det samme i brev til Universitets- og høgskolerådet,
som i svar av 27.8.01 deler Språkrådets syn, men ikke har uttalt seg om
gradsbenevnelsene i sin høringsuttalelse. I et nytt brev (1.11.01) bad vi
Universitets- og høgskolerådet vurdere realitetene i saken og ta den opp
med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med tanke på at
utdanningssystemet vårt kan få fastsatt norske gradsbetegnelser. Rådet
svarer i brev av 18.12.01 at saken har vært styrebehandlet. Vi siterer fra
brevet:

   Styret finner ikke at de argumentene Språkrådet framfører, er
   tilstrekkelige til at UHR ønsker å foreslå å ta opp overfor 
   departementet at det innføres betegnelser som kandidat og magister.
   Dersom Språkrådet likevel finner at det er nødvendig med norske
   gradsbetegnelser, ber vi om at det blir tatt direkte opp med
   departementet.

Jardar