Er NTNU sitt ansvar bevisst?

[Christian Skaug]

[Johan Erlend Janbu]

> [Brosjyren] fokuserte mye på mulighetene (vil du lære om dette? søk denne
> linjen!) og det utenomfaglige. Jeg ser nå at mange forespeilede ting som
> trakk til studiet heter "valgfag", og at en annen ting som trakk sterkt,
> nemlig at man fikk en siv.ing.-tittel som arbeidslivet satt pris på, nå
> forsvinner.

Det er selvsagt frustrerende når man oppdager at den pornoversjonen av
studiet man er blitt servert ikke samsvarer med virkeligheten. At et
universitet fokuserer på innpakningen (dvs. siv.ing.tittelen) og ikke
substansen er etter min mening utilgivelig. Dessverre er det slik at det
lønner seg å ha flest mulig studenter. Høyskolene og universitetene har
derfor begynt å gjøre seg mest mulig lekre for potensielle søkere. "Kom
hit, ha det gøy, og få en fet jobb etterpå." Var det opp til meg skulle
hjernene bak dette opplegget heller settes til å pushe damebind e.l.


> Brosjyren om den linjen jeg går på (datateknikk), kunne kanskje inneholde
> noe sånt som "har du lyst til å integrere og derivere minst 12 timer i
> uken i noen år? Søk datateknikk!", så hadde sånne som meg med 6 i 2MX og
> 3MX, men uten de virkelige anlegg i matematikk (har C, D og E så langt)
> vært litt mer forberedt til matematikk eller valgt noe annet.

Det ærligste ville være å si følgende: "I de første to-tre årene er det
mest jobbing med basisfag, og i det fjerde og femte kommer de tingene du
egentlig er interessert i. Men det viktigste av alt er egentlig ikke
innholdet i fagene du studerer, men den intellektuelle disiplin og måte å
tenke på som du tilegner deg underveis."

Og burde noen være overrasket over at det er slik? Jeg mener, ta en
hvilken som helst profesjon som utøves på et visst nivå, og du vil finne
at opplæringen er både hard og langvarig. En konsertpianist har tilbrakt
mange år med å spille skalaer og drive fingerøvelser innen han tar plass
i Oslo konserthus. En ballettdanser må tøye på bommen hver eneste dag. En
lærling innenfor et hvilket som helst håndverk tilbringer lang tid sammen
med sin mester og gjør mange kjedelige rutineoppgaver før han selv blir
mester. En kirurg har dissekert kroppsdeler fra mange lik innen han
slipper løs på levende mennesker. Hvorfor i all verden skulle det være
annerledes for en yrkesgruppe hvis fremste utøvere lager plattformer til
havs, broer, veier, elektrisitetsforsyning, flynavigasjonssystemer og en
rekke andre ting som er helt avgjørende for liv og sivilisasjon?

Det blir gøy en dag, men de to-tre første årene er strabasiøse. Og all
derivasjonen er ingeniørens fingerøvelser.


Christian