Er NTNU sitt ansvar bevisst?

[Sturla Molden]

On Thu, 21 Nov 2002 11:04:17 +0100, Ivar S. Ertesvåg wrote:

> Det eg tenkte på "som kjem fram i media" er undersøkingar om faktisk
> tidsbruk. Eg tenkte også på (som sikkert mange kunne skrive mykje om) at
> det er skilnad på vekttal. Tidlegare AVH-studentar fortel meg at med
> norsk eller historie grunnfag/mellomfag (10 vt/semester) kan ein drive
> med mykje utanom (politikk t.d.), medan 10 vt/semester i kjemi eller
> matematikk (framleis AVH) ikkje gav særleg rom for slike aktivitetar. Eg
> kjenner også fleire som har teke pdagogikk grunnfag (20 vt) på eitt
> semester, attåt vanleg jobb; eller på eitt år på kveldstid i tillegg til
> vanleg jobb. Innvendinga mot slik studering er at ein ikkje har teke seg
> tid til refleksjon og modning.


Siden jeg har studert både på NTH (Berg A), frie fag (realfag
og samfunnsfag på AVH) samt realfag på NLH har jeg kanskje 
grunnlag for å si noe om dette.

Belastningen på NTH var mye større enn belastningen på AVH.
10 vektall tilsvarte i høyden 25 belastningstimer. Det kunne være
noe sånt som 6-10 timer forelesning per uke, og noen timer
lab. Jeg hadde ikke problemer med å studere mer enn 10 vt per 
semester. Grunnkurset i matematikk, MA100 hadde samme 
pensum og samme lærebok som Matte 1A på NTH, og gav 5 vekttall. 
Fagene var komplett identiske, og arbeidsbelastningen var også 
den samme, uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Høres
24 belastningstimer for Matte 1A fornuftig ut? 

Det som var det største problemet med de frie fagene var 
kollisjoner. Fagene hadde en stygg tendens til å ha undervisning 
samtidig (gjerne obligatorisk sådan), og det var liten eller 
ingen samkjøring. Det samme gjaldt eksamensdatoer. Videre 
var opptakene til fagene basert på "køvektall", noe som gjorde 
at det var umulig å ta fagene i fornuftig rekkefølge. Jeg tok 
mellofag i biologi for å få vektall nok til å ta grunnfag. Og 
jeg måtte ta biokjemi for å få nok vekttall til å ta grunnkurs 
i organisk kjemi. Problemet var at hele arbeidet med å få 
timeplanen til å gå opp falt på hver enkelt student. Absolutt 
ingenting var samordnet. 

Ved NLH var situasjonen mye bedre. Studentene kunne fortsatt 
velge "fagene" fritt, men de var satt sammen i såkalte 
"timeplansikrete studieløp". Det vil si at hvis man ville ta 
hovefag i en bestemt type biologi og mellomfag i kjemi, så fikk 
man fra dag én utlevert en timeplan man kunne følge gjennom fem år. 
Denne var garantert fri for kollisjoner, og mengden undervisning
var minst like omfattende som NTH-studiene. Typisk gav fag som 
man fikk 5 vt for på Rosenborg (AVH) bare 2 vt på Ås (NLH). 
Vidre var det ikke noe som het "køvekttall" (man fikk ta de fagene 
man skulle ta), og hvis to eksamener kolliderte ble dette løst 
med at man fikk ta "konteeksamen" en annen dag. I tillegg var 
nyttige metodefag lagt inn i studieplanene. 

Jeg er derfor ikke i tvil om at arbeidsbelastningen ved 
de frie fagene var kunstig lav. 10 vekttall ved AVH var i
seg selv ferie. Problemet var at det av praktiske hensyn ikke
var mulig å få plass til mer enn 10 vt, selv om man bare
hadde et par timer undervisning hver dag. Dette var et
organisatorisk problem som ikke fantes på Landbrukshøgskolen,
siden de baserte seg på "høgskolemodellen". Jeg mener 
kvalitetreformen bør føre til en oppgradering av arbeidsmengden
i de tidligere "frie fagene", uavhengig av hva fagene måtte 
gi av vektall under det gamle cand.mag.-systemet. Dette
innebører at mangden undervisning må dobles, undervisningen
samordnes på tvers av fagene, og vekttallene gjøres dobbelt
så kostbare.


Sturla Molden
cand.scient.